|
|
(19 mellemliggende versioner af 4 andre brugere ikke vist) |
Linje 1: |
Linje 1: |
| {{Citat|Eg hev høyrd om desilitermål, men kva slags idiot mæler bøker med eit bokmål?|Ivar Aasen|Bokmål}} | | {{Citat|Eg hev høyrd om desilitermål, men kva slags [[idiot]] mæler bøker med eit bokmål?|Ivar Aasen|Bokmål}}<br /> |
|
| |
|
| '''Bokmål''', eller meir presist, '''bastarddansk''' (òg kjend som '''Det Almindelige Bøgmål'''), er eit konservativt skriftspråk som er mest vanleg i hovudstaden Oslo og dei andre byane som ein gong på 1400-talet på feigt vis kapitulerte for 20 danske båtturistar på fyllatur. Bokmål liknar difor dansk, men med eit meir skrullete preg. Ein må difor vera observant når ein snakkar med menneske som grunna låg sjølvtillit prøvar å nærma seg det danske skriftspråket i talemål, dei vil uansett legning, høyrast ut som homofile (til dømes [[Jan Thomas]] og han [[Emo|gale mannen]] på [[Oslotrikken|trikken]] [[i går]]).
| |
|
| |
|
| ''Bokmål'' er særs eigna til bruk i samanhengar der ein må produserte store mengder tekst med svært lite innhald. Det er også favorittspråket til personar med ein IQ mindre enn 75, og som av den grunn ikkje klarar å tileigne seg eit skikkeleg språk som til dømes [[nynorsk|norsk]] eller den betre varianten av bokmål - radikalt bokmål. Radikalt bokmål er eit steg i riktig retning og inneheld tre kjønn for substantiv og meir diftongar enn bastarddansk (som det skal vera). Diverre vert heller ikkje radikalt bokmål nytta i [[Oslo]] - det er like "bondsk" som nynorsk. [[VG]], [[Dagbladet]] og [[Aftenposten]] er døme på slike feigingar. Her er det berre ''solen'', ''jenten'' og ''klokken''. Denne språkstriden finst òg her på Ikk(j)epedia. Eit døme på slik nynorsk- og radikal bokmål-angst kan ein sjå [http://ikkepedia.org/index.php?title=Elvis&diff=prev&oldid=134616 her]. | | {{Citat|Æ dått og slo haua fy faen så fælt. Etter æ ble [[idiot]] fans det ikkje en kjerring der ville pule mæ, så jeg opfant faen steike et [[idiot]]språk og dæven nu er vi blitt mange drittsekker i Norge?|Ivar Aasen|Nynorsk}}<br /> |
| | |
| | |
| | '''Bokmål''', eller meir presist, '''bastarddansk''' (òg kjend som '''[[Det]] [[Almindelig]]e [[Bøg]][[mål]]'''), er eit konservativt skriftspråk, som er mest vanleg i hovudstaden Oslo og dei andre byane, som ein gong på 1400-talet på feigt vis kapitulerte for 20 danske båtturistar på fyllatur.<ref>''Dét'' husker [[vi]] [[intet]] om!</ref> Bokmål liknar difor [[dansk]], men med eit meir skrullete preg. Ein må difor<ref>''derfor''</ref> vera observant, når ein snakkar med [[menneske]],<ref>grundlæggende [[det]] ''samme'' [[begreb]] som i det danske "''menneske''"</ref> som grunna ''låg sjølvtillit''<ref>''og'' måske en smule [[kognitiv dissonans]]?</ref> prøvar å nærma seg det danske skriftspråket i talemål. Dei vil, uansett legning, høyrast ut som homofile (til dømes [[Eric Schon|Jan Thomas]] og han [[Emo|gale mannen]] på [[Oslotrikken|trikken]]<ref>formodentlig [[en eller anden]] [[norsk]] [[ting]]</ref> [[i går]]). |
| | |
| | ''Bokmål'' er særs eigna til bruk i samanhengar der ein må produserte store mengder tekst med svært lite innhald. Det er også favorittspråket til personar med ein [[Intelligenskvotient|IQ]] mindre enn 75, og som av den grunn ikkje klarar å tileigne seg eit skikkeleg språk, som til dømes [[nynorsk|norsk]] eller den betre varianten av bokmål - ''radikalt bokmål''. [[Sanskrit|Radikalt bokmål]] er eit steg i riktig retning og inneheld tre kjønn for substantiv og meir diftongar enn ''bastarddansk'' (som [[det]] [[skal]] vera). Diverre vert heller ikkje ''radikalt bokmål'' nytta i [[Oslo]] - det er like "''bondsk''" som [[nynorsk]]. [[VG]], [[Dagbladet]] og [[Aftenposten]] er døme<ref>et ''[[norsk]] [[ord]]'' - betydning ukendt</ref> på slike feigingar. Her er det berre ''solen'', ''jenten'' og ''klokken''. Denne språkstriden finst òg her på Ikk(j)epedia. Eit døme på slik nynorsk- og radikal bokmål-angst kan ein sjå [http://ikkepedia.org/index.php?title=Elvis&diff=prev&oldid=134616 her]. |
|
| |
|
| == Samanheng bokmål og oslodialekt == | | == Samanheng bokmål og oslodialekt == |
| Ein må ikkje blanda bastarddansk med ''oslodialekt'' (eller såkalla ''oschlodialekt''). Bastarddansk er eit dansk bastardskriftspråk. Oslodialekt kan meir samanliknast med engelsken til utlendingar, utøvarane ønskjer å etterlikna noko dei ikkje kan, etter kvart blir det ganske likt, men ein høyrer framleis aksenten. Oslodialekten skil seg difor frå andre danske dialektar grunna den påfallande norske aksenten, i tillegg til eit pinleg homofilt preg. Jaja, i aust-oslodialekten vert det no i alle fall nytta a-endingar... | | Ein må ikkje blanda ''bastarddansk'' med ''[[oslo]]dialekt'' (eller såkalla ''[[os]]chlodialekt''). Bastarddansk er eit ''dansk bastardskriftspråk''. Oslodialekt kan meir samanliknast med [[engelsk]]en til utlendingar, utøvarane ønskjer å etterlikna noko dei ikkje kan, etter kvart blir det ganske likt, men ein høyrer framleis aksenten.<ref>''[[accent]]en''</ref> Oslodialekten skil seg difor frå [[andre]] [[da]]nske [[dialekt]]ar, grunna den påfallande [[norsk]]e aksenten, i tillegg til eit pinleg ''[[Bøsse|homofilt]]'' preg. Jaja, i ''aust-oslodialekten'' vert det no i [[alle]] fall [[ny]]tta a-endingar... |
|
| |
|
| == Døme på litteratur skrive på bokmål == | | == Døme<ref>et ''[[Dame|norsk]] [[Ost|ord]]'' - [[Norge|betydning ukendt]]</ref> på [[litteratur]] skrive på bokmål == |
| Det er ikkje skrive noko stor litteratur på bastarddansk. Henrik Ibsen var rettnok austlending, men han skreiv på rein dansk. Det var først etter Henrik Ibsen si tid at bokmål vitra til det bastardspråket det no er vorte. | | Det er ikkje skrive noko [[stor]] [[litteratur]] på ''bastarddansk''. [[Henrik Nordbrandt|Henrik Ibsen]] var rettnok austlending, men han skreiv på [[Ren|rein]] [[dansk]]. Det var først etter Henrik Ibsen si tid at bokmål vitra til det bastardspråket, [[det]] no er vorte. |
| Dei største bokmålsforfattarane er difor: | | Dei største bokmålsforfattarane er difor: |
| *Kilroy, som har skrive "Kilroy was here", dette er bokmålengelsk dasslitteratur og seier mykje om kor dårleg stilt det er. | | *Kilroy, som har skrive "''Kilroy was here''"; dette er ''[[Porno|bokmålengelsk dasslitteratur]]'' og seier mykje om ''kor dårleg'' stilt det er. |
| *Ari Behn, dasslitteratur, kjendis fordi han er i same venegjengen som Kilroy. Dei trefte kvarandre på danskeferja. | | *''Ari Behn'', dasslitteratur, kjendis fordi han er i same venegjengen som ''Kilroy''. Dei trefte kvarandre på danskeferja.<ref>og [[fuld]]e, [[det]] [[er]] [[de]] ''også!''</ref> |
| *Dagbladet, dasslitteratur, skriv ein følgjetong om Ari Behn og venane hans. | | *[[Dag]]bladet, [[da]]sslitteratur, skriv ein [[føl]]gjetong om [[Kendt|''Ari Behn'' og venane hans]]. |
| *VG, dasslitteratur, Skriv ein følgjetong om røyndomsstjerner. | | *VG, dasslitteratur, Skriv ein følgjetong om [[Paradise Hotel|røyndoms]][[stjerne]]r. |
|
| |
|
| == Ordliste norsk - bokmål == | | == Ordliste norsk - bokmål == |
| '''''Åtvaring:''' Bokmålsbrukarar hatar a-endingar og diftongar.'' | | '''''Åtvaring:''' Bokmålsbrukarar hatar a-endingar og diftongar.'' |
| * Eg skal til Majorstua for å høyre korleis dei snakkar der - Jeg skal ta en liten tur til Majorstuen for at lytte til det dannede sprog der. | | ===Ekte [[Norsk]] - <s>bastarddansk</s> bokmål=== |
| * Coca Cola - Cocen Colen | | * ''Eg skal til Majorstua for å høyre korleis dei snakkar der'' - Jeg skal ta en liten tur til Majorstuen for at lytte til det dannede sprog der |
| * USA - USen (eller "uniten") | | * ''[[Coca Cola]]'' - Cocen Colen |
| * Alta - Alten | | * ''[[USA]]'' - USen (eller "''uniten''") |
| * Ein, ei, eit - en, en, et | | * ''[[Alt]]a'' - [[Al]]ten |
| * Vera - væren | | * ''Ein, ei, eit'' - [[en]], [[To|en]], [[Træ|et]] |
| | * ''Vera''<ref>Gebuhr fra [[Matador]] døde forleden</ref> - [[Eksistentialisme|væren]] |
|
| |
|
| == Døme på sitat == | | == [[Dø]]me [[på]] [[si]]tat == |
| Sjølv sitatmessig er bastarddansk eit fattig språk, her er likevel ei liste over dei mest populære sitata: | | Sjølv ''sitatmessig'' er bastarddansk eit [[fattig]] språk, [[her]] er likevel ei liste over dei mest [[pop]]ulære sitata: |
|
| |
|
| *"Kilroy was here!" - Kilroy | | *"''Kilroy was here!''" - Kilroy |
| *"Bokmål må beskyttes mot påvirkning utenfra!" - [[Riksmålsforbundet]] | | *"''Bokmål må beskyttes mot påvirkning utenfra!''" - [[Riksmålsforbundet]] |
| *"Nynorsk må bekjempes med krav utenfra!" - Riksmålsforbundet | | *"''Nynorsk må bekjempes med krav utenfra!''" - Riksmålsforbundet |
| *"Spynorsk! Grautmål!" - kvisete tenåring frå Oshlo | | *"''Spynorsk! Grautmål!''" - kvisete tenåring frå Oshlo |
| *"Eg snakkar bokmål!" - døme på bokmål tolka av bergensar | | *"''Eg snakkar bokmål!''" - døme på bokmål tolka av ein bergensar |
| *"Det kjennes ut som en sten ligger i mitt ben, privat-chaufeuren min kunne ikke ta meg til Bekkestuen fra Majorstuen, så jeg ble nødt til å GÅ til Brogaten og bruke … *hikst* … kollektivtransporten" - "Den fine fruen på Frogner" som ville frå Frogner (Fjognej) i Oslo til Bekkestua utanfor Oslo. | | *"''Det kjennes ut som en sten ligger i mitt ben, privat-chaufeuren min kunne ikke ta meg til Bekkestuen fra Majorstuen, så jeg ble nødt til å GÅ til Brogaten og bruke … '''hikst''' … kollektivtransporten'' - "Den fine fruen på Frogner" som ville frå Frogner (Fjognej) ''i'' [[Os]]lo til Bekkestua ''utanfor'' Oslo. |
| *"Senenenene mine strekker seg på stenenenene mine" - frå bokmålsdikt, legg merkje til den overdrivne bruken av bokstaven "e". Grunna eit krav frå [[dansk]]ane, som eigentleg var meint som ein aprilspøk, vert stort sett ikkje dei hine vokalane brukt. | | *"''Senenenene mine strekker seg på stenenenene mine''" - frå bokmålsdikt; legg merkje til den overdrivne bruken av bokstaven "'''e'''". Grunna eit krav frå [[dansk]]ane, som eigentleg var meint som ein ''[[april]]spøk'', vert stort sett ikkje dei hine vokalane brukt. |
| *"Hei serru serru hatten på snei serru serru hatten" - folkeleg bokmål. | | *"''Hei serru serru hatten på snei serru serru hatten''"<ref>Sådan ''kan'' [[nord]][[mænd]] rent faktisk godt finde på at sige. [[Is]]ær [[ved]] [[lejrbål]]</ref> - [[folk]]eleg [[Mål|bokmål]]. |
| | |
| | ==[[Etymologi|Riksdanske]] [[Fodnote|founoter]]== |
| | <references /> |
|
| |
|
|
| |
|
| [[Kategori:Sprog]] | | [[Kategori:Sprog]] |
| [[Kategori:Norsk]] | | [[Kategori:Norsk]] |
| | | [[Kategori:Fænomener]] |
| [[no:Bokmål]] | | [[no:Bokmål]] |
Eg hev høyrd om desilitermål, men kva slags idiot mæler bøker med eit bokmål?
Æ dått og slo haua fy faen så fælt. Etter æ ble idiot fans det ikkje en kjerring der ville pule mæ, så jeg opfant faen steike et idiotspråk og dæven nu er vi blitt mange drittsekker i Norge?
Bokmål, eller meir presist, bastarddansk (òg kjend som Det Almindelige Bøgmål), er eit konservativt skriftspråk, som er mest vanleg i hovudstaden Oslo og dei andre byane, som ein gong på 1400-talet på feigt vis kapitulerte for 20 danske båtturistar på fyllatur.[1] Bokmål liknar difor dansk, men med eit meir skrullete preg. Ein må difor[2] vera observant, når ein snakkar med menneske,[3] som grunna låg sjølvtillit[4] prøvar å nærma seg det danske skriftspråket i talemål. Dei vil, uansett legning, høyrast ut som homofile (til dømes Jan Thomas og han gale mannen på trikken[5] i går).
Bokmål er særs eigna til bruk i samanhengar der ein må produserte store mengder tekst med svært lite innhald. Det er også favorittspråket til personar med ein IQ mindre enn 75, og som av den grunn ikkje klarar å tileigne seg eit skikkeleg språk, som til dømes norsk eller den betre varianten av bokmål - radikalt bokmål. Radikalt bokmål er eit steg i riktig retning og inneheld tre kjønn for substantiv og meir diftongar enn bastarddansk (som det skal vera). Diverre vert heller ikkje radikalt bokmål nytta i Oslo - det er like "bondsk" som nynorsk. VG, Dagbladet og Aftenposten er døme[6] på slike feigingar. Her er det berre solen, jenten og klokken. Denne språkstriden finst òg her på Ikk(j)epedia. Eit døme på slik nynorsk- og radikal bokmål-angst kan ein sjå her.
Samanheng bokmål og oslodialekt
Ein må ikkje blanda bastarddansk med oslodialekt (eller såkalla oschlodialekt). Bastarddansk er eit dansk bastardskriftspråk. Oslodialekt kan meir samanliknast med engelsken til utlendingar, utøvarane ønskjer å etterlikna noko dei ikkje kan, etter kvart blir det ganske likt, men ein høyrer framleis aksenten.[7] Oslodialekten skil seg difor frå andre danske dialektar, grunna den påfallande norske aksenten, i tillegg til eit pinleg homofilt preg. Jaja, i aust-oslodialekten vert det no i alle fall nytta a-endingar...
Det er ikkje skrive noko stor litteratur på bastarddansk. Henrik Ibsen var rettnok austlending, men han skreiv på rein dansk. Det var først etter Henrik Ibsen si tid at bokmål vitra til det bastardspråket, det no er vorte.
Dei største bokmålsforfattarane er difor:
Ordliste norsk - bokmål
Åtvaring: Bokmålsbrukarar hatar a-endingar og diftongar.
Ekte Norsk - bastarddansk bokmål
- Eg skal til Majorstua for å høyre korleis dei snakkar der - Jeg skal ta en liten tur til Majorstuen for at lytte til det dannede sprog der
- CocaCola - Cocen Colen
- USA - USen (eller "uniten")
- Alta - Alten
- Ein, ei, eit - en, en, et
- Vera[10] - væren
Sjølv sitatmessig er bastarddansk eit fattig språk, her er likevel ei liste over dei mest populære sitata:
- "Kilroy was here!" - Kilroy
- "Bokmål må beskyttes mot påvirkning utenfra!" - Riksmålsforbundet
- "Nynorsk må bekjempes med krav utenfra!" - Riksmålsforbundet
- "Spynorsk! Grautmål!" - kvisete tenåring frå Oshlo
- "Eg snakkar bokmål!" - døme på bokmål tolka av ein bergensar
- "Det kjennes ut som en sten ligger i mitt ben, privat-chaufeuren min kunne ikke ta meg til Bekkestuen fra Majorstuen, så jeg ble nødt til å GÅ til Brogaten og bruke … hikst … kollektivtransporten - "Den fine fruen på Frogner" som ville frå Frogner (Fjognej) i Oslo til Bekkestua utanfor Oslo.
- "Senenenene mine strekker seg på stenenenene mine" - frå bokmålsdikt; legg merkje til den overdrivne bruken av bokstaven "e". Grunna eit krav frå danskane, som eigentleg var meint som ein aprilspøk, vert stort sett ikkje dei hine vokalane brukt.
- "Hei serru serru hatten på snei serru serru hatten"[11] - folkeleg bokmål.